Bruk av beroligende og sovemidler på sykehjem og helsehus

  • Sist endret 04.03.2026 08:59 av Kirsti Buseth

Astrid Gilje Hageler

Kommunefarmasøyt - Virksomhetsområde medisinske tjenester

Henter data...

Om bruk av beroligende og sovemidler på sykehjem og helsehus

Beroligende legemidler og sovemedisin er undergrupper av hovedgruppen psykofarmaka. Denne gruppen består i tillegg av antidepressiva og medisiner mot psykoser og andre alvorlige sinnslidelser. Noen legemidler i de to siste undergruppene kan også ha beroligende og søvndyssende effekter, slik at tallene for beroligende og sovemedisiner ikke alltid gir et fullstendig bilde av forbruket. Kommunens statistikk baserer seg på innkjøp. Det er ikke gjort registrering eller telling på enkeltpasienter ved noen institusjon. Innkjøpsstatistikken vil vise et noe høyere tall enn det virkelige forbruket. Dette fordi det alltid er noe som ikke blir brukt, og som derfor blir returnert til apoteket. Vi vet ikke hvor mye dette er.
Det er kun de gjennomsnittelige tallene for alle sykehjems- og helsehusavdelinger som er tilgjengelige i Kvalitetsmeldingen.  

I legemiddelsammenheng brukes begrepet definert døgndose (DDD). Dette er antall milligram per døgn som vanligvis gir tilfredsstillende effekt. Eldre personer er mer følsomme for legemidler enn yngre, og skal derfor som oftest ha lavere doser enn angitt DDD. At døgndosen er lavere vil bety at det kan være flere pasienter som bruker beroligende eller sovemedisin enn det som kommer frem i oversikten.
Sykehjems- og helsehusavdelinger gjennomsnitt Sovemidler og beroligende pr. enhet/avdeling
Sykehjemsavdelinger Helsehusavdelinger

Sykehjems- og helsehusavdelinger gjennomsnitt

Sykehjemsavdelinger

  • Diagrammet viser definert døgndose (DDD) pr. 100 liggedøgn.
  • Vis filter

Byrådets vurdering

Byrådet ser positivt på at innkjøpsstatistikken viser en betydelig nedgang i bruken av sovemedisiner ved byens helse- og velferdssentre siden 2009. De siste årene har forbruket av både sovemidler og beroligende medisiner vært stabilt med kun små variasjoner. Siden det ikke finnes nasjonale sammenligningstall, er det faglig krevende å fastslå et nøyaktig «riktig» nivå, men trenden er likevel tydelig.

Det pågår nå et prioritert forbedringsarbeid i Helseplattformen knyttet til produktet legemidler. Vi jobber med å sikre at tallene i Helseplattformen viser det faktiske forbruket av legemidler. Vi leverer derfor ikke tall for 2025 før dette arbeidet er ferdigstilt, etter planen til sommeren. Da vil vi få presise data som viser hva pasientene faktisk bruker, fremfor bare hva kommunen har kjøpt inn. 

Individuelle behov og faglig skjønn
Pasienter ved våre helsehus og helse- og velferdssentre er ofte skrøpelige med sammensatte og alvorlige helseplager. Byrådet understreker at medisinsk lindring i mange tilfeller er nødvendig for å sikre verdighet og trygghet. Vårt mål er at medisiner skal brukes når det er nødvendig for å lindre plager, men unngås der andre tiltak fungerer bedre.

Siden det ikke finnes en fasit for legemiddelbruk, blir det faglige skjønnet avgjørende. Byrådet prioriterer derfor å:
  • Styrke kompetansemiljøene: Byrådet vil fortsette å øke tilgangen på leger og styrke det medisinskfaglige miljøet ved sentrene. Dette sikrer at hver enkelt pasient får en grundig, individuell vurdering.
  • Forebygge feilmedisinering: Gjennom høy kompetanse skal vi unngå både overmedisinering og at reelle symptomer forblir ubehandlet.
Innhold i hverdagen som medisin
Byrådets strategi er ikke å styre legemiddelbruken gjennom rigide måltall. Vi tror på at riktig medisinbruk oppnås best gjennom to spor:
  1. Faglig styrke: Ansatte med trygghet og kunnskap til å gjøre gode vurderinger.
  2. En aktiv hverdag: Vi skal tilby en hverdag preget av meningsfullt innhold, sosial kontakt og trygghet. Dette er i seg selv helsefremmende og kan redusere behovet for beroligende midler.
Ved å kombinere medisinsk ekspertise med en verdig eldreomsorg, sikrer vi at medisinene brukes som et verktøy for livskvalitet - ikke som en erstatning for omsorg.
Til toppen
  • 2026 Trondheim kommune
  • 2026 Trondheim kommune
  • Utviklet av Dag Tore Foss for Trondheim kommune
  • Drevet av Styringskraftportalen