Ernæring
Siril Garmannvik Johansen
klinisk ernæringsfysiolog - Enhet for friskliv, læring og mestring
Om vurdering av risiko for underernæring
Indikatoren viser hvor stor andel av beboere, 67 år og eldre med langtidsopphold på sykehjem, som er vurdert for risiko for underernæring i løpet av 2024. Indikatoren viser også hvor mange av disse som er funnet å være i risiko for underernæring.
Risikovurdering
Mengde mat
Kvalitet på mat
Beboere på sykehjem
Hjemmeboende
Risikovurdering
Beboere på sykehjem
-
Diagrammet er todelt, og viser både andel pasienter vurdert for risiko for underernæring og andelen av disse funnet å være i risiko for underernæring.
- Søylene til venstre, med rød , blå og farge pr. år: Andel pasienter vurdert for risiko for underernæring. Tallene viser resultater for Norge, Trondheim totalt og den enkelte enhet.
- De to søylene lengst til høyre, med oransje farge: Andel pasienter funnet å være i risiko for underernæring. Tallene viser resultater for Norge og Trondheim.
- Vis filter
Trondheim kommunes vurdering
I helhetlig pasientforløp, både for helse- og velferdssentre, helsehus og hjemmetjeneste, skal alle tjenestemottakere vurderes for risiko for underernæring. Hensikten er å fange opp pasienter i risiko, slik at den enkelte kan få individuelt tilpasset ernæringsoppfølging.
For pasienter med langtidsopphold ved sykehjem og helsehus viser resultatene en oppgang i andel risikovurderte sammenlignet med tidligere år. Vi ligger også over landsgjennomsnittet. Det er positivt at flere pasienter blir risikovurdert, men det er fortsatt uønsket variasjon mellom enhetene. Variasjonen kan skyldes at beboere ikke blir risikovurdert slik de skal, men også at innrapporteringen i fagsystemet ikke blir gjort riktig.
Fra og med 2024 publiserer Kvalitetsmelding for eldreomsorgen også andelen pasienter funnet å være i risiko for underernæring. Tallene baserer seg på resultatet av de gjennomførte risikovurderingene. Resultatet vil ikke gi et fullstendig bilde av forekomsten før alle pasienter får sin risiko vurdert, men kan likevel gi en pekepinn på situasjonen. Andelen pasienter funnet å være i risiko for underernæring er lavere enn for landsgjennomsnittet.
Veien videre
Trondheim kommune er fornøyd med at flere pasienter enn tidligere vurderes for risiko for underernæring. Det er imidlertid fortsatt store variasjoner mellom enhetene, og vi har et forbedringspotensial for å sikre at alle pasienter blir fulgt opp i tråd med rutinene. Resultatene av risikovurderingene gir samtidig en indikasjon på hvor mange pasienter som er i risiko for underernæring. Det er viktig at disse kartlegges videre, i tråd med rutiner for fagområdet, slik at tiltak for å bedre ernæringsstatus tilpasses den enkeltes sykdomsbilde og livskvalitet.
Med bakgrunn i felles opplæringsplan for helse- og velferdssentrene er det etablert fagnettverk for enhetene. Ernæring, munnhelse og primærkontaktrollen er samlet i et felles nettverk, med fire årlige samlinger. Nettverket har fokus på å styrke kunnskapen og kompetansen om ernæring hos ressurspersonene, og knytte fagområdet tettere opp mot munnhelse og primærkontaktens rolle. Ressurspersonene får opplæring i hvordan risiko for underernæring vurderes og følges opp, og hvordan informasjon om kosthold og ernæring dokumenteres i fagsystemet. For serviceverter er det et eget nettverk med mer matfaglig fokus. I disse samlingene er matbestilling, mathåndtering og tilberedelse av gode og appetittvekkende måltider sentrale tema.
Det er utarbeidet e-læring om ernæringsarbeid ved sykehjem, som er tilgjengelig for alle ansatte, og samtlige enheter har tilbud om klasseromsundervisning og bistand fra ernæringsfysiolog ved behov. Årlig gjennomføres det egenkontroll av ernæringsdokumentasjonen i fagsystemet, som danner grunnlag for oppfølging og bistand til den enkelte enhet. Overordnede mål for fagområdet innlemmes i styringssystemet for ledelse og kvalitetsforbedringsarbeidet på den enkelte enhet, og inngår i årsoppdraget, slik at man sikrer ledelsesforankring og fokus på ernæringsarbeidet.
Ressurser
Suksesshistorier
Havstein helse- og velferdssenter
Havstein helse- og velferdssenter har egen ressursperson i ernæring, og dette har vært avgjørende for ernæringsarbeidet. Ressurspersonen har hatt ansvar for å lage en handlingsplan for hvordan følge opp enhetens arbeid med kost og ernæring.
Ressurspersonen er en støtte for sine kolleger og veileder disse i ernæringsarbeidet. I personalmøter er det satt av tid til at ressurspersonen kan orientere sine kolleger på fagområdet. Ressurspersonen har også avsatt tid til internundervisning i etterkant av nettverkssamlinger i ernæring, munnhelse og primærkontaktrollen, slik at kunnskapen deles videre til andre ansatte i avdelingen. Fagområdet holdes også "levende" ved at det daglig tas opp i morgenmøter og i fredagsrefleksjon.
Havstein har valgt å ha en fast veiedag, siste fredag i måneden, der alle pasientene veies. Når vekt er ført inn i Helseplattformen, skal primærkontakt vurdere risiko for underernæring. Ved behov opprettes ernæringsplan som inneholder informasjon om risikovurdering og ernæringskartlegging, og konkrete mål for oppfølging, tiltak og evaluering. Ressurspersonen har månedlig kontroll på hvor mange som er fulgt opp og sender resultatene til enhetsleder på status i arbeidet. Dette er en fin mulighet for meg som leder å kunne vise til systematisk oppfølging av området.
På Havstein har vi valgt å skrive ernæringsplan på oppgavelista i Helseplattformen, og denne leses opp hver morgen. Da påminnes ansvarlig hjelper, både vikarer og faste ansatte, slik at vedkommende får innblikk i ernæringsplanen og konkrete ernæringstiltak for den aktuelle pasienten. Dersom noen av pasientene har behov for spesialkost, som for eksempel næringstett middag, er dette godt kjent for de ansatte.
Vi har stort fokus på individuelle hensyn. I samtaler med pårørende får vi ofte kjennskap til og tips om hva som tidligere har vært viktig for pasienten, også for mat og måltider. På morgenmøter deler vi gjerne suksesshistorier om hva vi har lyktes med hos den enkelte pasient, som konsistens på maten, hvordan pasienten bør sitte i seng eller stol, eller om pasienten foretrekker å innta måltidene i fellesskap eller på eget rom.
Tone Krause-Kamphaug
enhetsleder Havstein helse- og velferdssenter