Ernæring
Siril Garmannvik Johansen
klinisk ernæringsfysiolog - Enhet for friskliv, læring og mestring
Vurdering av risiko for underernæring
Indikatoren viser hvor stor andel av beboere, 67 år og eldre med langtidsopphold på sykehjem, som er vurdert for risiko for underernæring i løpet av 2024. Indikatoren viser også hvor mange av disse som er funnet å være i risiko for underernæring.
Risikovurdering
Mengde mat
Kvalitet på mat
Beboere på sykehjem
Hjemmeboende
Risikovurdering
Beboere på sykehjem
-
Diagrammet er todelt, og viser både andel pasienter vurdert for risiko for underernæring og andelen av disse funnet å være i risiko for underernæring.
- Søylene til venstre, med rød , blå og farge pr. år: Andel pasienter vurdert for risiko for underernæring. Tallene viser resultater for Norge, Trondheim totalt og den enkelte enhet.
- De to søylene lengst til høyre, med oransje farge: Andel pasienter funnet å være i risiko for underernæring. Tallene viser resultater for Norge og Trondheim.
- Vis filter
Byrådets vurdering
Byrådet vil sikre trygge tjenester med høy kvalitet for alle byens innbyggere. Et av våre viktigste satsingsområder er å sørge for at alle eldre får en meningsfull hverdag, der god mat og hyggelige måltidssituasjoner står sentralt. Mat er ikke bare ernæring; det er helse, trivsel og fellesskap.
Alle brukere som mottar tjenester fra våre helse- og velferdssentre, helsehus eller i hjemmetjenesten, skal vurderes for risiko for underernæring. Dette gjør vi for å fange opp behov tidlig, slik at hver enkelt kan få en ernæringsoppfølging som er tilpasset deres livssituasjon og helsetilstand.
Status og resultater
Resultatene for 2024 viser at Trondheim kommune presterer bedre enn landsgjennomsnittet når det gjelder andelen pasienter som risikovurderes. Vi ser en positiv trend med jevn økning i kartleggingen sammenlignet med tidligere år.
Fra og med 2024 publiserer vi også tall på hvor mange av de vurderte pasientene som faktisk er i risikosonen. Foreløpige data viser at denne andelen i Trondheim er lavere enn landsgjennomsnittet. Byrådet er fornøyd med at andelen pasienter som vurderes for risiko for underernæring øker.
Utfordringer og veien videre
Selv om pilene peker i riktig retning, ser vi en uønsket variasjon mellom de ulike enhetene i kommunen. Byrådet er opptatt av at kvaliteten på tjenestene ikke skal avhenge av hvilken bydel eller enhet man tilhører. Variasjonen tyder på at vi må forbedre rutinene våre, både når det gjelder selve kartleggingen og hvordan dette dokumenteres i fagsystemene.
Vår ambisjon er at systematisk ernæringsoppfølging skal være en integrert del av tjenestetilbudet. Når en pasient identifiseres med risiko for underernæring, skal det utløse målrettede tiltak. Dette innebærer:
- Individuell tilpasning: Tiltakene skal støtte opp under den enkeltes sykdomsbilde og bidra til økt livskvalitet.
- Matglede: Vi skal legge til rette for gode matopplevelser som stimulerer matlyst og trivsel.
Strategiske tiltak for økt kvalitet
For å styrke det faglige arbeidet og sikre en mer lik praksis over hele byen, prioriterer vi følgende innsatsområder i tråd med handlings- og økonomiplanen:
- Kompetanseløft gjennom fagnettverk: Vi viderefører og styrker fagnettverkene for ernæring og munnhelse for primærkontaktene. Dette sikrer at ansatte har den nødvendige kunnskapen til å gi god omsorg.
- Systematisk egenkontroll: Vi gjennomfører årlige kontroller i våre fagsystemer. Dette gir oss et faktagrunnlag for å støtte de enhetene som har størst behov for forbedring.
- Tydelig ledelse og kultur: God ernæringspraksis krever ledere som prioriterer fagfeltet og bygger en kultur der måltidet ses på som en viktig del av tilbudet.
Resultatene viser at vi er på rett vei. Byrådet vil fortsette arbeidet med å utjevne forskjeller, slik at alle innbyggere får den ernæringsoppfølgingen og den matgleden de har krav på.
Ressurser
Suksesshistorier
Havstein helse- og velferdssenter
Havstein helse- og velferdssenter har egen ressursperson i ernæring, og dette har vært avgjørende for ernæringsarbeidet. Ressurspersonen har hatt ansvar for å lage en handlingsplan for hvordan følge opp enhetens arbeid med kost og ernæring.
Ressurspersonen er en støtte for sine kolleger og veileder disse i ernæringsarbeidet. I personalmøter er det satt av tid til at ressurspersonen kan orientere sine kolleger på fagområdet. Ressurspersonen har også avsatt tid til internundervisning i etterkant av nettverkssamlinger i ernæring, munnhelse og primærkontaktrollen, slik at kunnskapen deles videre til andre ansatte i avdelingen. Fagområdet holdes også "levende" ved at det daglig tas opp i morgenmøter og i fredagsrefleksjon.
Havstein har valgt å ha en fast veiedag, siste fredag i måneden, der alle pasientene veies. Når vekt er ført inn i Helseplattformen, skal primærkontakt vurdere risiko for underernæring. Ved behov opprettes ernæringsplan som inneholder informasjon om risikovurdering og ernæringskartlegging, og konkrete mål for oppfølging, tiltak og evaluering. Ressurspersonen har månedlig kontroll på hvor mange som er fulgt opp og sender resultatene til enhetsleder på status i arbeidet. Dette er en fin mulighet for meg som leder å kunne vise til systematisk oppfølging av området.
På Havstein har vi valgt å skrive ernæringsplan på oppgavelista i Helseplattformen, og denne leses opp hver morgen. Da påminnes ansvarlig hjelper, både vikarer og faste ansatte, slik at vedkommende får innblikk i ernæringsplanen og konkrete ernæringstiltak for den aktuelle pasienten. Dersom noen av pasientene har behov for spesialkost, som for eksempel næringstett middag, er dette godt kjent for de ansatte.
Vi har stort fokus på individuelle hensyn. I samtaler med pårørende får vi ofte kjennskap til og tips om hva som tidligere har vært viktig for pasienten, også for mat og måltider. På morgenmøter deler vi gjerne suksesshistorier om hva vi har lyktes med hos den enkelte pasient, som konsistens på maten, hvordan pasienten bør sitte i seng eller stol, eller om pasienten foretrekker å innta måltidene i fellesskap eller på eget rom.
Tone Krause-Kamphaug
enhetsleder Havstein helse- og velferdssenter