Ernæring
Siril Garmannvik Johansen
klinisk ernæringsfysiolog - Enhet for friskliv, læring og mestring
Vurdering av risiko for underernæring
Indikatoren viser hvor stor andel av beboere, 67 år og eldre med langtidsopphold på sykehjem, som er vurdert for risiko for underernæring i løpet av 2025. Indikatoren viser også hvor mange av disse som er funnet å være i risiko for underernæring.
Risikovurdering
Mengde mat
Kvalitet på mat
Matønsker og behov
Beboere på sykehjem
Hjemmeboende
Risikovurdering
Beboere på sykehjem
-
Diagrammet er todelt, og viser både andel pasienter vurdert for risiko for underernæring og andelen av disse funnet å være i risiko for underernæring.
- Søylene til venstre, med rød , blå og farge pr. år: Andel pasienter vurdert for risiko for underernæring. Tallene viser resultater for Norge, Trondheim totalt og den enkelte enhet.
- De to søylene lengst til høyre, med oransje farge: Andel pasienter funnet å være i risiko for underernæring. Tallene viser resultater for Norge og Trondheim.
- Vis filter
Byrådets vurdering
Byrådet vil sikre trygge tjenester med høy kvalitet for alle byens innbyggere. Et av våre viktigste satsingsområder er å sørge for at alle eldre får en meningsfull hverdag, der god mat og hyggelige måltidssituasjoner står sentralt. Mat er ikke bare ernæring; det er helse, trivsel og fellesskap.
Alle brukere som mottar tjenester fra våre helse- og velferdssentre, helsehus eller i hjemmetjenesten, skal vurderes for risiko for underernæring. Dette gjør vi for å fange opp behov tidlig, slik at hver enkelt kan få en ernæringsoppfølging som er tilpasset deres livssituasjon og helsetilstand.
Status og resultater
Resultatene for 2025 viser at Trondheim kommune presterer bedre enn landsgjennomsnittet når det gjelder andelen pasienter som risikovurderes. Vi ser en positiv trend med jevn økning i kartleggingen sammenlignet med tidligere år. Byrådet er fornøyd med at andelen pasienter som vurderes for risiko for underernæring øker.
Fra og med 2024 publiserer vi også tall på hvor mange av de vurderte pasientene som faktisk er i risiko. Resultatene viser at andelen fortsatt er lavere i Trondheim enn på landsbasis. Andelen har imidlertid økt noe fra 2024. Dette kan skyldes flere årsaker, som at flere pasienter enn tidligere har fått sin ernæringsstatus vurdert, eller at pasientene ved våre sykehjem er skrøpeligere enn tidligere.
Utfordringer og veien videre
Selv om pilene peker i riktig retning, ser vi en uønsket variasjon mellom de ulike enhetene i kommunen. Byrådet er opptatt av at kvaliteten på tjenestene ikke skal avhenge av hvilken bydel eller enhet man tilhører. Variasjonen tyder på at vi må forbedre ernæringspraksisen vår, både når det gjelder selve kartleggingen og hvordan dette dokumenteres i fagsystemene.
Vår ambisjon er at systematisk ernæringsoppfølging skal være en integrert del av tjenestetilbudet. Når en pasient identifiseres med risiko for underernæring, skal det utløse målrettede tiltak. Dette innebærer:
- Individuell tilpasning: Tiltakene skal basere seg på den enkeltes sykdomsbilde og behov, og bidra til økt livskvalitet.
- Matglede: Vi skal legge til rette for gode matopplevelser som stimulerer matlyst og trivsel.
Strategiske tiltak for økt kvalitet
For å styrke det faglige arbeidet og sikre en mer lik praksis over hele byen, prioriterer vi følgende innsatsområder i tråd med handlings- og økonomiplanen:
- Kompetanseløft gjennom fagnettverk: Vi viderefører fagnettverket for primærkontaktene, der vi jobber med ulike fagtema, blant annet ernæring og munnhelse. I tillegg gjennomføres det nettverkssamlinger for serviceverter og aktivitører. Gjennom samlingene vil vi sikre at de ansatte har oppdatert kompetanse til å utøve god ernæringspraksis og matomsorg.
- Systematisk egenkontroll: Vi gjennomfører årlige kontroller i våre fagsystemer. Dette sikrer ledelsesforankring og gir oss et faktagrunnlag for å støtte de enhetene som har størst behov for forbedring.
- Tydelig ledelse og kultur: God ernæringspraksis krever ledere som prioriterer fagfeltet og bygger en kultur der ernæringsarbeidet sees på som en viktig del av tilbudet.
Resultatene viser at vi er på rett vei. Byrådet vil fortsette arbeidet med å utjevne forskjeller, slik at alle innbyggere får den ernæringsoppfølgingen og matgleden de har behov for.
Ressurser
Suksesshistorier
Ilevollen og Ilsvika helse- og velferdssenter
Vi jobber systematisk for å sikre god ernæring, der trygghet og individuell tilpasning står i sentrum.
Tydelige rutiner og kontroll
Vi har etablerte og tydelige rutiner for oppfølging av ernæring. Alle pasienter veies og vurderes månedlig i tråd med rutiner for helhetlig pasientforløp (HPF), med et klart fordelt ansvar mellom primær- og sekundærkontakt. Ved indikasjon på risiko for underernæring opprettes en ernæringsplan, basert på risikovurdering og kartlegging, som inneholder konkrete mål for tiltak og evaluering. For å sikre at ingen faller utenom, kvalitetssikrer avdelingslederen arbeidet ved hver månedsslutt.
Individuell tilpasning og matglede
Vårt fokus er at hvert måltid skal være en god opplevelse. Vår dedikerte kjøkkenansvarlig tilbereder tilpasset kost og "ønskekost" som ser delikat ut, for å stimulere matlysten. Alle ansatte er forpliktet til å følge opp den enkelte pasients ernæringsplan i det daglige, og vi tilbyr nødvendig måltidshjelp med fokus på god måltidshygiene. I samtaler med pårørende henter vi også inn verdifull kunnskap om hva som har vært viktig for pasienten tidligere, slik at vi kan ivareta individuelle behov og preferanser.
Kontinuerlig forbedring
Gjennom våre månedlige bruker- og evalueringsmøter drøfter vi ernæringsplaner og gjennomgår rutiner. Dette systematiske arbeidet gjør at vi kan justere tiltak raskt og sikre at vår ernæringsoppfølging alltid er tilpasset pasientenes skiftende behov.
Enhetsleder Ilevollen og Ilsvika helse- og velferdssenter,
september 2026