Kosthold

I helhetlig pasientforløp, både for helse- og velferdssentre, helsehus og hjemmetjeneste, skal alle tjenestemottakere vurderes for risiko for underernæring. Det avgjørende er at beboere som har behov for særlig oppfølging blir identifisert tidlig og fulgt opp individuelt.

Årets tall viser totalt sett en oppgang i andel risikovurderte beboere med langtidsopphold ved helse- og velferdssentre og helsehus sammenlignet med i fjor, og vi ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet. Det er imidlertid fortsatt stor variasjon mellom enhetene. Lave tall hos enkelte enheter kan skyldes at beboere ikke blir risikovurdert slik de skal, men også at innrapporteringen i fagsystemet ikke blir gjort riktig. 

Trondheim kommune er fornøyd med at andelen beboere som blir vurdert for risiko for underernæring øker, men det er likevel et forbedringspotensial for å sikre at alle beboere blir fulgt opp i tråd med rutinene. For å fremme god praksis og dokumentasjon av det systematiske ernæringsarbeidet ved enhetene, vil vi fortsatt ha fokus på tiltak som kan heve kvaliteten av fagområdet.    

Med bakgrunn i strategisk kompetanseløft er det etablert fagnettverk for enhetene, der ernæring og munnhelse er ett av flere fokusområder. I nettverkssamlingene vil de ansatte få systematisk opplæring i hvordan risiko for underernæring vurderes og følges opp, og hvordan informasjon om kosthold og ernæring dokumenteres i fagsystemet. Det er utarbeidet e-læring for fagområdet, som er tilgjengelig for alle ansatte, og samtlige enheter har tilbud om klasseromsundervisning og bistand fra ernæringsfysiolog ved behov.

Det gjennomføres egen- og internkontroll av ernæringsdokumentasjonen i fagsystemet, som danner grunnlag for målrettet oppfølging og bistand til den enkelte enhet. Overordnede mål for systematisk ernæringsarbeid er innlemmet i enhetsavtalene for det enkelte helse- og velferdssenter, slik at man sikrer ledelsesforankring og styrker fokuset på fagområdet.

Havstein helse- og velferdssenter har egen ressursperson i ernæring, og dette har vært avgjørende for ernæringsarbeidet. Ressurspersonen har hatt ansvar for å lage en handlingsplan for kost og ernæring, som er gjort kjent for og ansvarliggjør de ansatte i arbeidet. Planen ligger lett tilgjengelig på vaktrommet. 

Ressurspersonen er en støtte for sine kolleger og veileder disse i ernæringsarbeidet. I personalmøter er det satt av tid til at ressurspersonen kan orientere sine kolleger på fagområdet. Ressurspersonen har også avsatt tid til internundervisning i etterkant av nettverkssamlinger i ernæring og munnhelse, slik at kunnskapen deles videre til andre ansatte i avdelingen. Fagområdet holdes også "levende" ved at det daglig tas opp i morgenmøter og i fredagsrefleksjon.

Havstein har valgt å ha en fast veiedag, siste fredag i måneden, der alle pasientene veies. Når vekt er ført inn i Helseplattformen, skal primærkontakt vurdere risiko for underernæring. Ved behov opprettes ernæringsplan som inneholder informasjon om risikovurdering og ernæringskartlegging, og konkrete mål for oppfølging, tiltak og evaluering.

Ressurspersonen støtter primærkontaktene, og har oversikt over hvilke pasienter som trenger ekstra ernæringsoppfølging. På Havstein har vi valgt å skrive ernæringsplan på oppgavelista i Helseplattformen, og denne leses opp hver morgen. Da påminnes ansvarlig hjelper, både vikarer og faste ansatte, slik at vedkommende får innblikk i ernæringsplanen og konkrete ernæringstiltak for den aktuelle pasienten. Dersom noen av pasientene har behov for spesialkost, som for eksempel næringstett middag, er dette godt kjent for de ansatte.

På Havstein sykehjem har vi stort fokus på individuelle hensyn. I samtaler med pårørende får vi ofte kjennskap til og tips om hva som tidligere har vært viktig for pasienten, også for mat og måltider. På morgenmøter deler vi gjerne suksesshistorier om hva vi har lyktes med hos den enkelte pasient, som konsistens på maten, hvordan pasienten bør sitte i seng eller stol, eller om pasienten foretrekker å innta måltidene i fellesskap eller på eget rom.